Bevegelse, utbredelse og tykkelse

Sjøisen påvirkes av det som skjer både i luften over og i vannet under den, og er en god indikator for hvordan klimaet endres. De siste tiårene har isdekket vært i sterk tilbakegang, og trenden i retning av et stadig blåere Arktis er ventet å fortsette. Studier av sjøisen er viktig for å kunne forstå de raske klimaendringene i Arktis, og for å håndtere risiko forbundet med økende menneskelig aktivitet i region.

Hvordan sjøisen beveger seg er viktig for hvor det dannes is og hvor det smelter, og hvor isen er tynn og hvor den er tykk. På Nansensenteret har vi utviklet en helt unik sjøismodell som er i stand til å gjenskape isens faktiske bevegelser. Modellen heter «neXtSIM» og den har en helt unik måte å simulere hvordan isen presses sammen og danner skrugarder, eller sprekker opp og danner råker. I tradisjonelle sjøismodeller har ikke isbevegelsene vært korrekt beregnet. «neXtSIM» bygger på nyere matematiske beregningsmetoder som gjør det mulig å simulere hvordan isen sprekker opp.  Modellen kan også brukes til å se på hvilken påvirkning vind og havstrømmer har på isen.

Vi forsker også på sjøisens utbredelse og tykkelse. Om vinteren dannes det ny is, og dette isdekket sprer seg sørover. Når sommeren kommer, smelter noe av isen og isdekket krymper igjen. De siste tiårene har utbredelsen endret seg, både sommer og vinter. Vi ser at utbredelsen av sjøis har minket, og isen har blitt tynnere. Klimaendringene kan føre til isfrie somre i Arktis om få tiår. Vi undersøker de pågående endringer, hva som forårsaker dem, og hvordan de henger sammen med klimatiske forhold i andre geografiske områder. Dette gjøres ved bruk av «neXtSIM» og ved hjelp av satellitt-data. Vår kunnskap kan benyttes til å forklare hva som skjer og til å beregne konsekvenser av endringene.

For mer informasjon, kontakt forskningsleder Einar Ólason.

Nyheter og aktuelt

Produkter og tjenester

Prosjekt

Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Prosjekteier: Nansensenteret
Prosjektleder ved Nansensenteret: Yiguo Wang
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Prosjekteier: Universitetet i Tromsø
Prosjektleder ved Nansensenteret: Einar Ólason
Oppdragsgiver: Schmidt Futures
Prosjekteier: French National Centre for Scientific Research
Prosjektleder ved Nansensenteret: Einar Ólason
Oppdragsgiver: Mercator Ocean International
Prosjekteier: Nansensenteret
Prosjektleder ved Nansensenteret: Laurent Bertino
Oppdragsgiver: European Space Agency
Prosjekteier: NORCE
Prosjektleder ved Nansensenteret: Anton Korosov
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Prosjekteier: Nansensenteret
Prosjektleder ved Nansensenteret: Einar Ólason
Oppdragsgiver: Mercator Ocean International
Prosjekteier: Nansensenteret
Prosjektleder ved Nansensenteret: Anton Korosov
Oppdragsgiver: European Space Agency
Prosjekteier: Norsk Regnesentral
Prosjektleder ved Nansensenteret: Anton Korosov
Oppdragsgiver: Europakommisjonen
Prosjekteier: Nansensenteret
Prosjektleder ved Nansensenteret: Laurent Bertino
Oppdragsgiver: Mercator Ocean International
Prosjekteier: Meteorologisk institutt
Prosjektleder ved Nansensenteret: Laurent Bertino
Oppdragsgiver: Mercator Ocean International
Prosjekteier: Danmarks Meteorologiske Institut
Prosjektleder ved Nansensenteret: Anton Korosov