Avsluttede prosjekt

ENRICH

Målet med prosjektet «Engaging researchers and coastal population in communicating Oceanʼs role on Human Health» (ENRICH) er å engasjere forskere og kystbefolkningen til å effektivt kommunisere og formidle forskningsbasert kunnskap om klimarelaterte endringer i havet og deres betydning for menneskers helserisiko.

ChaKe

Hovedmålet med prosjektet «Bruk av satellittbilder til overvåking av endringer i tangskoger» (ChaKe) er å utforske potensialet ved å bruke satellittbilder som et verktøy for kartlegging og overvåking av den romlige og tidsmessige fordelingen av tangskoger. Både Sentinel-2 MSI-observasjoner og in situ-tangobservasjoner brukes til kalibrering av maskinlæringsmodeller for kartlegging av tangskoger i norske kystområder med en oppløsning på 10 meter.  

EO4SA

Prosjektet «Earth Observation for Sustainable Aquaculture» undersøker bruksområder for havbruksforvaltning og marin industri. Forskerne utvikler og demonstrerer bruksområder knyttet til blant annet skadelige algeoppblomstringer som påvirker skjelloppdrettsnæringen, og fiskedødelighet som følge av lakselusutbrudd.

ORBITAS

Hovedmålet med prosjektet «Orbit impact on sea-level trend and acceleration stability uncertainty» er å evaluere hvordan en ny referansebane for Sentinel-6 Next Generation vil påvirke den nåværende usikkerheten knyttet til gjennomsnittlig havnivå.

Økologisk tilstand

Hovedmålet med prosjektet «Økologisk tilstandsvurderinger for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet» er å samle vurderinger for disse havnene. Rapportene skal gi oppdatert kunnskap til departementene som forbereder ny stortingsmelding for de integrerte havforvaltningsplanene for de norske havområdene (2027-2028). Nansensenteret skal bidra med data og indikatorer for havmiljø og plankton, og deres tilstandsvurderinger basert på satellitt data og Copernicus modell analyser.

IMPETUS4CHANGE

Å tilpasse samfunnet klimaet i endring blir enda viktigere i nærmeste framtid. Derfor er det viktig å vite så mye som mulig om endringene på korte tidsskalaer som 1-10 år fram i tid, spesielt på lokalt og regionalt nivå. Prosjektet «Improving near-term climate predictions for societal transformation» har som mål å forbedre sanne klimaprediksjoner og å gjøre de mer tilgjengelige og nyttige for samfunnet.

4DBALTDYN

Prosjektet "Baltic Sea Dynamics through 4D Modelling and Integrated Earth Observation" skal utvikle en 4-dimensjonal oseanografisk database for Østersjøen basert på høyoppløselige satellitt- og modelldata. Databasen skal danne grunnlaget for en digital tvilling av Østersjøen.

SoS

Målet med prosjektet «Future Earth Observation System Architecture – System of Systems analyses from a science need perspective» (SoS) er å analysere i detalj målebehovene for utvalgte vitenskapelige spørsmål, og identifisere i hvilken grad den planlagte konstellasjonen av jordobservasjonssatellitter og andre målinger i det kommende tiåret kan tilfredsstille disse behovene og kravene. Blant spørsmålene er: Hvordan har havets karbonsyklus respondert på menneskeskapte CO2- og klimaendringer? Hva er de viktigste drivkreftene bak endringene i massebalansen i innlandsisen, isbreene og isbreene? Hvor og hvordan gjennomgår økosystemene kritiske overganger?

VIBRIO

I prosjektet «Forekomst og drivere av Vibrio-bakterier» skal forskerne generere data for å forstå hvordan fjernmåling kan identifisere prediktorer for Vibrio-blomstring, en rask økning i Vibrio-bakterier i sjøvann. Forekomsten av Vibrio og bakteriepopulasjonsstrukturer vil bli beskrevet gjennom dyrkingsmetoder fra prøver hentet fra både sjømat (muslinger) og sjøvann (hovedveier for smitte til mennesker). De observerte bakteriedataene vil bli kartlagt mot fjernmålingsobservasjoner (f.eks. havoverflatetemperatur) med en forsinkelse på 1–2 uker før prøvetaking for å analysere om fjernmåling kan indikere potensiell Vibrio-blomstring.

CryoRad

SMOS- og SMAP-satellittene har hatt stor suksess med å observere jorden med lavfrekvente passive mikrobølger, noe som har gitt unike data om hav, sjøis og land. Men ingen har utforsket enda lavere frekvenser, som kan gi mer presise data om tykkelsen på sjøisen, saltholdigheten i havet i kalde farvann og helt nye observasjoner, som saltholdigheten i sjøisen eller temperaturprofiler av innlandsisen. ESA har derfor valgt ut «CryoRad Earth Explorer 12 Phase 0 Science and Requirements Consolidation Study» og tre andre konsepter blant 17 kandidater til Earth Explorer for en 18 måneder lang evalueringsfase. Forskere ved Nansensenteret vil kvantifisere den potensielle effekten av sjøistykkelsen, sjøisens saltholdighet og havoverflatens saltholdighet på TOPAZ-modellsystemet.