Avsluttede prosjekt

Økologisk tilstand

Hovedmålet med prosjektet «Økologisk tilstandsvurderinger for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet» er å samle vurderinger for disse havnene. Rapportene skal gi oppdatert kunnskap til departementene som forbereder ny stortingsmelding for de integrerte havforvaltningsplanene for de norske havområdene (2027-2028). Nansensenteret skal bidra med data og indikatorer for havmiljø og plankton, og deres tilstandsvurderinger basert på satellitt data og Copernicus modell analyser.

IMPETUS4CHANGE

Å tilpasse samfunnet klimaet i endring blir enda viktigere i nærmeste framtid. Derfor er det viktig å vite så mye som mulig om endringene på korte tidsskalaer som 1-10 år fram i tid, spesielt på lokalt og regionalt nivå. Prosjektet «Improving near-term climate predictions for societal transformation» har som mål å forbedre sanne klimaprediksjoner og å gjøre de mer tilgjengelige og nyttige for samfunnet.

4DBALTDYN

Prosjektet "Baltic Sea Dynamics through 4D Modelling and Integrated Earth Observation" skal utvikle en 4-dimensjonal oseanografisk database for Østersjøen basert på høyoppløselige satellitt- og modelldata. Databasen skal danne grunnlaget for en digital tvilling av Østersjøen.

VIBRIO

I prosjektet «Forekomst og drivere av Vibrio-bakterier» skal forskerne generere data for å forstå hvordan fjernmåling kan identifisere prediktorer for Vibrio-blomstring, en rask økning i Vibrio-bakterier i sjøvann. Forekomsten av Vibrio og bakteriepopulasjonsstrukturer vil bli beskrevet gjennom dyrkingsmetoder fra prøver hentet fra både sjømat (muslinger) og sjøvann (hovedveier for smitte til mennesker). De observerte bakteriedataene vil bli kartlagt mot fjernmålingsobservasjoner (f.eks. havoverflatetemperatur) med en forsinkelse på 1–2 uker før prøvetaking for å analysere om fjernmåling kan indikere potensiell Vibrio-blomstring.

CryoRad

SMOS- og SMAP-satellittene har hatt stor suksess med å observere jorden med lavfrekvente passive mikrobølger, noe som har gitt unike data om hav, sjøis og land. Men ingen har utforsket enda lavere frekvenser, som kan gi mer presise data om tykkelsen på sjøisen, saltholdigheten i havet i kalde farvann og helt nye observasjoner, som saltholdigheten i sjøisen eller temperaturprofiler av innlandsisen. ESA har derfor valgt ut «CryoRad Earth Explorer 12 Phase 0 Science and Requirements Consolidation Study» og tre andre konsepter blant 17 kandidater til Earth Explorer for en 18 måneder lang evalueringsfase. Forskere ved Nansensenteret vil kvantifisere den potensielle effekten av sjøistykkelsen, sjøisens saltholdighet og havoverflatens saltholdighet på TOPAZ-modellsystemet.

AOOS

Prosjektet «Technologies and collaboration for sustained Arctic Ocean Observing System» har som mål å utarbeide en internasjonal samarbeidsavtale for etablering og drift av et arktisk havobservasjonssystem basert på in-situ målesystemer, og skal bidra til å posisjonere Norge i ledelsen av systemet hvor norsk industri er engasjert.

Veikart CIMR CRISTAL

Målet med prosjektet «Nasjonalt veikart for CIMR og CRISTAL» er å lage et veikart for hvordan Norge best kan utnytte data fra CIMR- og CRISTAL-satellittene. Det skal støtte norsk forskning, industri og forvaltning, sikre tilgang til viktige klimadata, og styrke Norges rolle i europeisk romsamarbeid, særlig innen overvåking av hav, is og klima i polare områder.

URSA MAJOR

Våre framtidige sivilingeniører, økologer, arkitekter, ledere og administratorer trenger kunnskap om digitale nettverk, sensorer og automatiserte observasjoner for smarte og bærekraftige byer. I prosjektet «Urban sustainability in action: multi-disciplinary approach through jointly organized research schools» trenes disse til å ta opp praktiske utfordringer og lokale løsninger i ulike byer over hele verden der klimaendringene har størst påvirkning.

ArMOC

Arktisk klima er i rask endring og det er foreløpig ukjent hvilken påvirkning disse endringene har på havstrømmene i regionen. Prosjektet «Overturning circulation in the new Arctic» har som mål å finne ut hvordan havstrømmene i Arktis kommer til å endre seg i framtiden.