Hvordan vet vi hva som skjer i løpet av et isfjells liv? Ved å feste en GPS-sender på et isfjell får vi et sjeldent innblikk i dets ferd, og en mulighet til å forbedre varsler for hvordan isfjell beveger seg. Varslene for isfjell vil være verdifulle i et Arktis som blir stadig varmere, og der både skipsfart og turisme er forventet å øke.
I de iskalde farvannene utenfor Grønland har to svært ulike team vært opptatt med å merke isfjell denne sommeren. Den ene er en polarguide som leder turister gjennom den avsidesliggende Melvillebukta. Den andre er professor Lars Henrik Smedsrud fra Universitetet i Bergen, som forsker langt lenger sør i Diskobukta. Det de har til felles, er målet: å hjelpe forskere ved Nansensenteret med å forbedre varslingen av isfjellenes bevegelser mens de jobber med egne oppgaver.
Begge ekspedisjonene er frivillige bidrag til ACCIBERG-prosjektet, som ledes av Nansensenteret. I ACCIBERG jobber forskere med å forbedre varsler for isfjell og sjøis. Modellene som brukes til dette, bygger på numeriske simuleringer og mates med satellittdata, men for å vite om de faktisk fungerer, trenger forskerne noe mer håndfast: data fra virkeligheten.
– Vi kan ikke stole på varsler uten pålitelige feltdata, og det er her isfjellmerkene kommer inn, sier prosjektleder og forskningsleder ved Nansensenteret, Laurent Bertino.
Det finnes i dag svært få datasett av hvordan isfjell faktisk oppfører seg. Noen vitenskapelige feltkampanjer har gitt sporadiske data, ofte fra begrensede geografiske områder, og enkelte svært store isfjell følges via satellitt. Selv om det finnes mer data i privat sektor, er disse ikke offentlig tilgjengelige. Derfor har ACCIBERG-prosjektet invitert frivillige fra grupper som ferdes i isfjellrike farvann denne sesongen, for å bidra med observasjoner som kan brukes til å validere simuleringene av isfjellenes drift og nedbryting.
Et av de merkede isfjellene, med kallenavnet Juliette, driver nå gjennom øyene nordvest for Grønland. Det ble merket av Nicolas Dubreuil fra SEDNA Expeditions, som hadde med seg GPS-sensoren mens han guidet turister. Dette området har mange isfjell, og de største kan oppdages via satellitt (se punktene på dette kartet), men det finnes ingen data om hvordan de faktisk beveger seg. Lokale jegere bidro under utplasseringen, og brukte sin erfaring til å vurdere hvilke isfjell som var trygge å gå på, hvilke som var i bevegelse, og hvordan man kunne beskytte sensorene mot de kleptomane ravnene.
Langt lenger sør, i Diskobukta, har professor Lars Henrik Smedsrud og teamet hans fra Universitetet i Bergen merket et dusin isfjell. Dataene fra disse sensorene strømmer nå inn til IABP-serveren ved University of Washington, og videre til forskerne i ACCIBERG-prosjektet.
Denne typen data er gull verdt for forskerne. Den gjør det mulig å teste og finjustere modellene, slik at varslingene blir mer pålitelige. Det er spesielt viktig i et Arktis som blir stadig varmere, der havisen trekker seg tilbake og isfjellene blir mer mobile, og potensielt mer farlige for skipstrafikk og infrastruktur. Varslene for isfjell som utvikles i ACCIBERG-prosjektet vil være verdifulle i et Arktis der både skipsfart og turisme er forventet å øke.
Nansensenteret har lenge vært i front innen arktisk forskning. ACCIBERG er ett av flere prosjekter der vi spiller en nøkkelrolle i utvikling av verktøy som kombinerer satellittdata, feltobservasjoner og avansert modellering. Isfjellmerking er et lite, men kraftfullt eksempel på hvordan samarbeid, på tvers av fagfelt og til og med turistbåter, kan drive forskningen fremover.
Og mens Juliette fortsetter sin ferd, driver hun ikke bare målløst rundt. Hun hjelper forskerne med å forstå et Arktis i endring, og med å utvikle bedre verktøy for fremtiden.
