Alger i havet kan utgjøre en betydelig risiko for mennesker, for livet i havet og for sjømatnæringen. Under gunstige forhold for algevekst, kan visse algearter formere seg raskt, et fenomen kjent som algeoppblomstring. Selv om alger alltid utskiller små mengder gift, fører en massiv økning i algeantall til en konsentrasjon av giftstoffer i vannet. Disse giftstoffene kan akkumuleres i marine organismer, som for eksempel blåskjell. Nå har forskere ved Nansensenteret sett nærmere på hvordan fremtidige endringer i havtemperatur og saltinnhold kan påvirke oppblomstringshyppigheten for de to mest skadelige algeartene langs Norskekysten.
I Norge er det særlig to typer alger – Dinophysis acuta og Alexandrium tamarense-komplekset – som representerer en risiko. Begge artene kan gjøre skjell farlige å spise, og de siste 30 årene har de ført til tilfeller av matforgiftning. Arten D. acuta produserer et toksin som kan gi alvorlige mageproblemer hvis man spiser skjell som har tatt opp denne giften. A. Tamarense-komplekset danner en annen type gift som kan føre til lammelser. Når det oppdages høye nivåer av giftstoffer i blåskjelloppdrett, må salget av skjell stanses midlertidig – til nivåene igjen er trygge. Slike situasjoner fører til økonomisk tap for oppdretterne. Skadelige algeoppblomstringer er derfor en viktig årsak til at blåskjellproduksjonen i Norge har hatt begrenset vekst de siste tiårene.
Når temperaturen på kloden stiger, endres også forholdene i havet. Forskere forventer at skadelige alger vil kunne spre seg lenger nord på den nordlige halvkule, og lenger sør på den sørlige, fordi havmiljøet i disse områdene blir mer gunstig for dem. Men hvor mye dette faktisk vil påvirke hyppigheten av farlige algeoppblomstringer har hittil vært uklart.
En ny studie publisert i Nature Communications Earth & Environment har undersøkt hvordan klimaendringer påvirker forekomsten av de to mest giftige algeartene langs norskekysten. Forskerne brukte klimamodeller, observasjoner av alger over 14 år og sannsynlighetsmodeller for skadelige algeoppblomstringer. Perioden 1995–2014 ble brukt som referanse for dagens forhold, og sammenlignet med en simulert framtid hvor lufttemperaturen er 3 °C høyere. Økt nedbør og tilførsel av ferskvann fra elver – som påvirker saltholdigheten i havet – ble også inkludert i analysene.
Studien, ledet av Edson Silva ved Nansensenteret, viser at varmere hav vil føre til flere giftige algeoppblomstringer om våren og høsten. Om sommeren ventes derimot færre slike hendelser, fordi algene i studien ikke trives når vannet blir for varmt. De vokser raskt ved moderate temperaturer, men veksten hemmes når det blir for varmt.
I tillegg reagerer de to algeartene ulikt på endringer i saltholdighet:
- D. acuta er lite påvirket av endringer i saltinnholdet i vannet. For denne arten vil økte temperaturer alene føre til rundt 50 % flere oppblomstringer årlig.
- A. Tamarense-komplekset derimot, foretrekker salt vann, og trives dårligere når havet blir mindre salt. Beregningene viser at årlige oppblomstringer av denne arten vil kunne reduseres med rundt 40 % i en verden som er 3 °C varmere.
Funnene gir viktig innsikt, til nytte for både myndigheter og næringsliv. For sjømatnæringen innebærer det at risikobildet knyttet til ulike typer giftige alger vil endre seg, og påvirke både drift, matsikkerhet og overvåking. Resultatene av studien kan benyttes til både overvåking og varsling, til å identifisere hvor risikoen øker mest, og hvor tiltak bør settes inn først.
Nøkkelforskere: Edson Silva, François Counillon, Julien Brajard, Richard Davy, Stephen Outten, Lasse H. Pettersson, Noel Keenlyside
