Hvordan vet vi om det er nye varmerekorder i vente?

Mange er av naturlige årsaker opptatt av været. Værforholdene påvirker i stor grad hverdagen vår, og har innvirkning på hvordan både næringsliv og folk flest planlegger aktivitetene sine. Varsling av vær- og klimaforhold inngår som en viktig faktor ved mange former for risikovurdering og beredskap. Modellene som benyttes til varsling av vær og klima, blir stadig mer nøyaktige. Slik kan viktig informasjon om værforhold stadig tilbys raskere og med større grad av sikkerhet.

Klimavarsling handler om å sammenstille informasjon om sannsynligheter for ulike værhendelser for perioder på måneder eller år fremover i tid. Det kan varsles om sannsynligheten for at kommende sommer blir våt og kald, eller om den blir varm og tørr. Også sannsynligheten for bestemte temperaturforhold i havet, kan varsles over perioder på flere år. Vanntemperaturen påvirker i stor grad dyrelivet i havet, og temperaturvarsler er et viktig grunnlag for å estimere utvikling i forskjellige fiskebestander.

Våre forskere samarbeider med kollegaer ved Universitetet i Bergen og NORCE om utviklingen av klimavarsler for lengre perioder fremover. Bruk av den norske klimavarslingsmodellen (NorCPM) står sentralt i produksjonen av disse varslene. Med denne modellen produseres varsler som benyttes til en rekke formål, blant annet av Verdens Meteorologiske Organisasjon (WMO) som hvert år utgir en rapport hvor utviklingen av klimaet for kommende femårsperiode blir angitt.

Årets rapport fra WMO ble lagt frem 5. juni, og viser at vi kan vente nye varmerekorder fremover. Fjoråret ble det varmeste som noen gang har vært målt. Rapporten slår fast at det i perioden 2024-2028 foreligger en 86 % sjanse for at det blir nye satt varmerekorder, og så mye som 80 % sjanse for at temperaturøkningen vil overstige 1,5 graders oppvarming – som var klimamålet i Paris-avtalen.

Nyere varsler viser sannsynlighet for en varmere sommer enn normalt i Europa, samtidig som La Niña (den kalde kusina til El Niño) er i ferd med å utvikle seg over Stillehavet. Disse hendelsene vil påvirke været i store deler av verden, særlig i land som grenser til Stillehavet eller ligger i tropiske strøk.

Det hersker mye usikkerhet rundt hvor treffsikre slike langtidsvarsler er. Store forskningsressurser legges ned i arbeidet med å utvikle beregningsmodellene, slik at sannsynligheten for ulike typer vær og klima varsles med stadig høyere grad av nøyaktighet. Dette arbeidet er avhengig av at det benyttes gode observasjonsdata, av utvikling av gode modeller som kan beregne hvordan ulike faktorer påvirker klimautviklingen, og ikke minst av dyktige fagfolk.

Et større antall internasjonale klimaeksperter var nylig samlet i Bergen til et arbeidsmøte om nettopp utvikling av klimavarsling og -tjenester. Forbedring av modellene, og forståelsen av de underliggende prosessene, er nøkkelen til større nøyaktigheten i langsiktige klimavarsler. Forskningsfeltet er stadig viktigere, og det bergenske forskningsmiljøet som arbeider med dette har etablert seg som ledende i internasjonal målestokk.

 

Hvis du har spørsmål om klimamodellering, ta kontakt med forskningsleder og seniorforsker François Counillon.

Hva påvirker klimaet?

Klimaet er et system som består av følgende komponenter; atmosfære, hydrosfære, kryosfære, lithosfære og biosfære, som er vitenskapelige betegnelser for luft, vann, is, land og liv på kloden. Klimaet påvirkes gjennom endringer i de forskjellige komponentene, som for eksempel endring i havtemperatur. De påvirker også hverandre, og samspillet mellom dem utgjør det vi opplever som klima.

Hvorfor simuleres klimaet gjennom bruk av modeller? 

Klimamodeller brukes til å forenkle virkeligheten, gjennom en etterligning av klimasystemet og klimaets påvirkningsfaktorer. Modellene bidrar til kunnskap om naturlige og menneskeskapte endringer i klima, og brukes til beregninger av feks fremtidige endringer i klimaet. En klimamodell kan simulere havstrømmer og vindsystemer, og samspillet mellom hav og luft. Observasjoner av sjøis og forhold på land og i atmosfæren inkorporeres i modellene, som så brukes til å produsere varsler for lengre perioder fremover. Bedre modeller og prosessforståelse øker varslenes nøyaktighetsnivå. Sammen med andre forskere i Bergen har vi utviklet Den norske klimavarslingsmodellen NorCPM, som er en av de fremste modellene i verden innenfor dette feltet.

Varsler til bruk i rapporter

Vi leverer klimavarsler til nasjonale og internasjonale klima- og miljørapporter, til blant annet «Verdens Meteorologiske Organisasjon», WMO. Les mer her.

Sesongvarsling

Sesongvarsling er et relativt nytt forskningsfelt, som møter et økende behov for pålitelige og anvendbare varsler, for flere måneder frem i tid. Les mer her.