De utfordrende forholdene i Arktis krever innovative fremgangsmåter for å kunne gjennomføre bærekraftige langtidsobservasjoner av havet under den arktiske sjøisen. Fjernstyrte fartøy vurderes for effektiv innhenting av data og lading av batterier i undervannsinstallasjoner. Dette vil bidra til å redusere miljøpåvirkningen fra arktisk forskning.
Forskere i EU-prosjektet HiAOOS, som ledes av Nansensenteret, utvikler teknologi for å forbedre mulighetene for havobservasjoner i det isdekte Polhavet. I år skal de sette ut et omfattende nettverk av rigger som skal gi både punktmålinger av isen og havet og observere temperaturer over store avstander ved hjelp av lydens hastighet som termometer – kjent som akustisk termometri. Det samme nettverket vil også støtte geo-posisjonering av autonomt drivende instrumenter under sjøisen. Systemet vil dekke en stor del av Nansen- og Amundsen bassengene nord for Svalbard, og vil være i drift i to år, før det skal hentes opp igjen i 2026.
Innsamling av data om havet under den arktiske sjøisen byr på unike utfordringer. Å sette ut og hente inn forskningsinfrastruktur i et område med drivis krever isbrytere med opplært personell og spesialutstyr for operasjonene. Dette er både tidkrevende og kostbart, og derfor ønsker vi å forlenge tiden mellom utplassering og innhenting.
HiAOOS jobber for å utvikle en fremtidig generasjon undervannsobservasjonssystemer der batteriene kan lades opp og data lastes ned ved hjelp av fjernstyrte fartøyer fra instrumentene under vann, uten at installasjonene må tas opp midlertidig. Dette vil forlenge levetiden til riggene før de hentes opp igjen, noe som vil redusere miljøavtrykket fra våre operasjoner, for eksempel ved reduserte CO2-utslipp. Les mer på prosjektnettsiden.
Nøkkelforskere: Hanne Sagen, Espen Storheim, Torill Hamre, Stein Sandven, Florian Geyer og Astrid Stallemo
