Marine hetebølger – varsling og konsekvenser

«Marine hetebølger» er et begrep som dukker stadig hyppigere opp i media. Men hva er egentlig dette fenomenet, og hvilke konsekvenser har det? Er det mulig å utvikle egne modeller som kan varsle utviklingen av hetebølger i havområdene?

Siden våren 2023, har store deler av verdenshavene hatt uvanlig høye overflatetemperaturer. Når havoverflaten i et område er mye varmere enn normalt over lengre tid, snakker vi om en marin hetebølge. Kriteriet er at temperaturen må være høyere enn 90 % av de målte temperaturene på samme sted og til samme tid over de siste 30 årene, og at dette varer i minimum fem dager.

Marine hetebølger kan oppstå hvor som helst på kloden, og når som helst på året, hvis forholdene for sterk temperaturøkning er spesielt gunstige. Det forskes mye på hva som gir slike gunstige forhold. Marine hetebølger har oppstått hyppigere og kraftigere de siste tiårene, i takt med den globale oppvarmingen. Det forventes at denne trenden vil fortsette.

Unormalt høye havtemperaturer påvirker marint liv. Det kan føre til ødelagte tareskoger, døde korallrev og tap av fiskearter. Høyere temperaturer kan også føre til oppblomstring av alger som gir giftige blåskjell, eller bakterier som kan være farlige for badende. Marine hetebølger kan ha store økonomiske konsekvenser ved at fiskeri og oppdrettsindustri blir skadelidende, særlig ved langvarige eller kraftige hetebølger.

Den senere tid har forskning påvist at temperaturstigningene ikke bare omfatter havoverflaten, men også de dypere vannlagene. For å begrense negative konsekvenser der dette er mulig, er det av stor betydning å kunne varsle forekomsten av hetebølger før disse oppstår.

Ved Nansensenteret er dette forskningsarbeidet godt i gang. Vi fokuserer innsatsen vår på våre nære havområder; Nord-Atlanteren, Polhavet og de omkringliggende havområdene. Vi prøver ut hvorvidt klimamodellen vi benytter – NorCPM – er anvendbar for å varsle marine hetebølger i de aktuelle havområdene. Vi prøver også å finne mest mulig informasjon om hva som kjennetegner opptakten til temperaturstigningene ved å se på tidligere hendelser. I tillegg forsker vi på hvilke påvirkninger hetebølgene har på marine økosystemer i våre nære havområder. Vi håper at vår forskning kan bidra til at det i nær fremtid kan tilbys varsler om slike hetebølger.

 

Nøkkelforskere: Helene R. Langehaug, Roshin P. Raj, Annette Samuelsen, Marianne Williams-Kerslake

Om marine hetebølger

Perioder der vi ser at havoverflatetemperaturen har et høyere nivå enn vanlig, kalles «marine hetebølger». Slike hendelser kan oppstå hvor som helst i verden og når som helst på året, når forholdene ligger til rette for det. Det er forventet at hetebølgene fortsetter å øke i antall og omfang, fordi økende global oppvarming er en viktig årsak til at marine hetebølger oppstår. Temperaturøkningene har store og negative konsekvenser for marine økosystemer, som igjen vil ramme fiskeindustri og oppdrettsnæringer.

Forskningsprosjektet PRIMA

PRIMA-prosjektet ved Nansensenteret er dedikert til forskning på varsling av marine hetebølger i nordlige havområder. Et knippe forskere med ulik fagkompetanse samarbeider om å skape et best mulig bilde av hva som kjennetegner marine hetebølger i regionen, hva som skal til for å kunne varsle disse, og hvilke påvirkninger de har på biologiske og biogeokjemiske forhold i havet.

Forskningsprosjektet ObsSea4Clim

Prosjektet har som målsetting å gi mer nøyaktige beskrivelser av regionalt og globalt klima, og gi prognoser og indikatorer som kan brukes for en bærekraftig utvikling. Sentrale europeiske forskningsmiljøer (aktører innen havobservasjonsvitenskap, klimavurdering, jordsystemmodellering, datadeling og standarder) og brukere av marine produkter og tjenester samarbeider om å levere et forbedret observasjonsrammeverk, basert på viktige havvariabler. Som partner i prosjektet bidrar Nansensenteret med ekspertise innen bruk av fjernmålingsdata og utvikling av klimamodeller.