Ny kunnskap om endringer i vintervær over Europa

Det pågår klimatiske endringer som forskningsverden ikke helt forstår. Forskerne ved Nansensenteret har undersøkt hvilken betydning endringer i et atmosfærisk fenomen over Nord-Atlanteren kan ha for vinterværet vårt.

Det er gjort mye forskning på utviklingen av vinterværet. Mange ulike faktorer vil kunne påvirke vinterværet i Europa;

  • Menneskeskapte klimaendringer påvirker temperatur, nedbør og vinder.
  • Golfstrømmen frakter varmt vann nordover og påvirker klima.
  • Luftstrømmer høyt oppe i atmosfæren styrer strømmene av kald luft fra Arktis og varm luft fra sør.
  • Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) påvirker retningen og styrken på vinden over Nord-Atlanteren.

Ved Nansensenteret er det forsket på hvor stor del av variasjonen i været som kan forklares av påvirkningen fra Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO), og hvordan dette har utviklet seg fra 1930 og frem mot slutten av siste århundre.

NAO er et mål på forskjellene i lufttrykket over Nord-Atlanteren, fra Asorene i sør til Island i nord. Hvor stor forskjellen i lufttrykket er, bestemmer hvor mye vind fra vest som treffer Europa, og om vinden går langt sør eller langt nord. Dette styrer igjen om vinterværet blir vått og mildt i Sør-Europa, og tørt og kalt i Norden, eller omvendt.

Klimaforskerne Stephen Outten og Richard Davy har sett nærmere på NAO, og endringene i dette fenomenet de siste 100 årene. I arbeidet har de benyttet klimamodeller som etterligner vær- og klimaforhold ved hjelp av matematiske formler. Slike modeller er nyttige både for å forutsi fremtidig klima, og for å forstå tidligere værmønstre. Forskerne har sammenlignet resultater fra klimamodellene med en historisk reanalyse. En reanalyse gir en detaljert oversikt over tidligere vær- og klimaforhold, ved at historiske data blir kombinert med en moderne værvarslingsmodell. Ved å sammenligne resultatene fra klimamodellene med reanalysen, kan man forstå utviklingen av klimaforhold og vurdere hvor godt klimamodellene faktisk fungerer.

Outten og Davy oppdaget at været i Europa for rundt 100 år siden var i mindre grad påvirket av NAO enn det er i dag. Mot slutten av det 20. århundret betydde påvirkningen fra NAO omtrent halvparten av variasjonene i lufttrykket i havnivå over Nord-atlanteren, mens NAO for 100 år siden bare sto for en tredjedel. Dette betyr at NAO har blitt en stadig viktigere faktor i utviklingen av vinterværet, mens andre påvirkningsfaktorer har fått redusert betydning. Forskerne har ikke funnet et klart svar på om denne endringen skyldes naturlige prosesser, klimaendringer, eller en kombinasjon av disse. Outten og Davy viser imidlertid at klimamodellene ikke gir grunnlag for å hevde at denne endringen skyldes klimaendringer, noe som tyder på at den økte betydningen av NAO skyldes naturlig variabilitet.

Forskningsresultatene viser også at de fleste klimamodellene som ble benyttet i arbeidet ikke simulerte de endringene i NAO som faktisk har funnet sted. Forskningen viser at det er behov for ytterlige forbedringer av klimamodellene.

Nøkkelforskere: Stephen Outten, Richard Davy

Publikasjon

Weather and Climate Dynamics:

Changes in the North Atlantic Oscillation over the 20th century

Lufttrykk påvirker vintrene i Europa

Den nordatlantiske oscillasjonen defineres av forskjellen mellom lufttrykket over Asorene i sør og Island i nord. Hvis forskjellen er stor, blir vinteren i Nord-Europa ganske våt og stormfull, mens landene i Sør-Europa opplever tørrere forhold. En mindre forskjell mellom lufttrykkene , vil derimot kunne føre til kalde og tørre vintre i Nord-Europa, og til flere vinterstormer og økt nedbør i sør.

Hva er klimamodeller?

Klimamodeller brukes til å beregne utviklingen i klima, hvor naturlige eller menneskeskapte påvirkningsfaktorer som solinnstråling, vulkaner, drivhusgasser og partikkelutslipp kan tas med i beregningsgrunnlaget. Nansensenteret har over mange år bidratt til utvikling av internasjonalt anerkjente modeller, som gir mer presise framskrivninger, dvs. prognoser, om klimautviklingen. Modellene kan også brukes til å øke kunnskapen om fortidens klima.

Les mer her.

Mer om klimamodellene

Klimamodeller blir benyttet til å simulere hvordan klimaet kommer til å bli. Ved å sammenligne beregninger fra flere modeller oppnås mer pålitelige resultater. I Verdens klimaforskningsprogramm «WCRP» gjøres slike sammenligninger i prosjekt CMIP (Coupled Model Intercomparison Project). I Outten & Davy 2024 brukte de de 50 modellene fra CMIP fase 6. Her omfattes også data fra Den norske jordsystemmodellen NorESM. Nansensenteret har deltatt i utviklingen av NorESM, og bruker denne modellen til å studere regionale og globale klimasammenhenger. Gjennom prosjektet CMIP bidrar senteret med forskningsresultater til FN sitt klimapanel.

Les mer her.