Den 10. utgaven av Copernicus Ocean State Report, publisert den 30.09.26, presenterer et omfattende bilde av hvordan havet er i endring, hvilke utfordringer som ligger foran oss, og hvordan kunnskap om havet kan bidra til bedre beslutninger og økt samfunnsmessig motstandskraft. Et av rapportens viktigste funn bygger direkte på forskning utført av Nansensenteret.
Rapporten er utarbeidet av Mercator Ocean International for Copernicus Marine Service og samler bidrag fra 125 forskere fra Europa og resten av verden. Den dokumenterer hvordan havet har endret seg, og hvilken betydning endringene har for økosystemer, kystsamfunn og økonomi.
Med basis i langvarige observasjoner fra satellitter og målinger i havet, i tillegg til reanalyser fra numeriske modeller, gir rapporten forskere, beslutningstakere og allmennheten et bedre grunnlag for å forstå hva som skjer i havet, hvor endringene finner sted, og hvorfor de er viktige.
Rapporten er delt inn i to hoveddeler. I den første delen, «Ocean Knowledge», beskrives ekstreme hendelser, langsiktige trender og konsekvensene av disse. I den andre delen, «In Action», presenteres hvordan havdata og havkunnskap kan benyttes som verktøy for tilpasning, motstandskraft og beslutningsstøtte.
Viktige funn: Ekstreme hendelser
- Middelhavet og Svartehavet opplevde i 2024 marine hetebølger som satte nye rekorder både i intensitet og varighet. Noen av dem varte i mer enn én måned, med temperaturer mer enn 4,6 grader over gjennomsnittet.
- I november samme år førte en kraftig storm til en rekordstor nedgang i havnivå. I Bottenvika sank havnivået for en kort periode med 1,53 meter. Gode varslingssystemer gjorde det mulig å gjennomføre nødvendige forberedelser flere dager i forkant avhendelsen; landene rundt Bottenvika kunne planlegge en midlertidig stands i fergetjenestene i nesten én hel dag.
Viktige funn: Langsiktige trender
- Små øystater påvirkes direkte av flere samtidige belastninger som følge av klimaendringene, som for eksempel havnivåstigning, varmere havtemperaturer og økende fare for tropiske stormer.
- Om lag fem prosent av verdenshavene har de siste tre tiårene opplevd varige forskyvninger i de sesongmessige endringene hos planteplankton. Dette peker mot en pågående omorganisering av marine økosystemer globalt.
- Barentshavet har gjennom flere tiår blitt stadig saltere, en utvikling som omtales som «atlantifisering». I perioden 2016–2022 stanset denne utviklingen midlertidig. I stedet opplevde Barentshavet en overraskende reduksjon i saltholdighet.
Det siste funnet er resultatet av et samarbeid mellom Nansensenteret, Havforskningsinstituttet og tre institusjoner i India.
Det relativt grunne Barentshavet er en av de viktigste inngangsportene til Arktis. Her avkjøles atlantisk vann og blir tyngre. Det tunge vannet synker og bidrar til dannelsen av mellomliggende og dype vannmasser i de nordiske havområdene. Disse vannmassene inngår videre i den dype grenen av den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen (AMOC), en sentral del av det som benevnes som den globale termohaline sirkulasjonen. Denne havsirkulasjonen drives av forskjeller i temperatur og saltholdighet. Den transporterer varme rundt kloden og spiller en viktig rolle for både regionale og globale klimaforhold.
Forskergruppen ledet av Roshin P. Raj undersøkte hva som har drevet variasjonene i vannmasser som strømmer inn og ut av Barentshavet i perioden 1991–2024. Den mest markante hendelsen i denne perioden var den betydelige reduksjonen i saltholdighet i hele Barentshavet mellom 2016 og 2022, omtalt som en «ferskning» av havvannet. Forskerne fant at flere faktorer bidro til denne utviklingen. I den sørlige delen av Barentshavet skyldtes ferskningen hovedsakelig at atlanterhavsvannet som strømmet inn i området hadde lavere saltholdighet enn tidligere. Lenger nord ble utviklingen drevet av to forhold: innstrømming av mindre saltholdig atlanterhavsvann og økt transport av sjøis fra Arktis. Da sjøisen smeltet, ble ferskvann tilført havet, noe som ytterligere reduserte saltholdigheten.
Under den ekstraordinære reduksjon i saltholdighet i perioden 2016 til 2022 fant Raj og kollegene at saltvannet vannet som strømmet ut av Barentshavet var lettere enn normalt. Dette kan potensielt påvirke vannmassene som bidrar til den dype grenen av AMOC.
Trenden med reduksjon av saltinnhold er en del av et større mønster av endringer som forskere observerer i Polhavet og de omkringliggende havområdene. Endringer i saltholdighet kan påvirke havsirkulasjonen, sjøisen og marine økosystemer.
Studien viser hvordan kombinasjonen av satellittdata, målinger i havet og numeriske modeller gir viktig ny kunnskap om endringene i verdenshavene. Ferskningen av Barentshavet er bare ett av eksemplene som trekkes fram i årets Copernicus Ocean State Report. Samlet bidrar observasjonene til et tydeligere bilde av hvordan havet reagerer på klimaendringene, og understreker hvorfor langsiktig overvåking er viktig for å forstå utviklingen videre.
Nøkkelforskere: Roshin P. Raj, Antonio Bonaduce, Laurent Bertino
