Et forskerteam har sammen med mannskapet på KV Svalbard hentet opp et nettverk av målerigger fra de isdekte Nansen- og Amundsenbassengene i Polhavet. Riggene har samlet inn data over en periode på to år, og vil bidra til ny kunnskap om havet under isen.
Nettverket, som er utviklet i et prosjektsamarbeid mellom Nansensenteret og Scripps Institution of Oceanography, utgjør et av de mest omfattende observasjonssystemene som har vært utplassert i det isdekte Arktis. Riggene har blant annet gjort målinger av havtemperatur, saltholdighet, havstrømmer, sjøisforhold og undervannslyd i områdene nord for Svalbard. Observasjonene vil gi oss informasjon om oseanografiske forhold i et av verdens minst observerte områder.
Akustiske signaler som sendes mellom riggene, gjør det mulig å måle variasjoner i lydhastigheten i havet. Målingene kan omregnes til estimater for den gjennomsnittlige havtemperaturen over større områder, i dette tilfellet i Nansen- og Amundsenbassengene. Metoden kalles akustisk termometri. I tradisjonelle oseanografiske målinger beskrives forholdene på ett bestemt sted, mens akustisk termometri gir et gjennomsnitt av temperaturen over flere hundre kilometer. Målemetoden gir oss innsikt i storskala-variasjoner og endringer i havet.
Riggene er også utstyrt med instrumenter som registrerer saltholdighet, havstrømmer, sjøisforhold og undervannslyd fra marine pattedyr, skipstrafikk og seismisk aktivitet. Samlet utgjør disse observasjonene et av de mest omfattende datasettene som er samlet inn fra det isdekte østlige Polhavet.
Nettverket demonstrerer samtidig hvordan akustiske signaler kan brukes til navigasjon og presis posisjonering under sjøisen. Teknologien gjør det mulig å utvide det såkalte «Argo-programmet» til isdekte områder ved å spore profilerende bøyer, som måler havmiljøet på forskjellige dybder. Den kan også støtte navigasjon av autonome undervannsfarkoster i områder der GPS-signaler ikke er tilgjengelige. Dette åpner for nye typer observasjoner og forskningsoperasjoner i Polhavet i årene fremover.
– Observasjonene er verdifulle, ikke bare fordi de bidrar til å forbedre eksisterende havmodeller, men fordi dataene gir et direkte mål på tilstanden i Polhavet under sjøisen i dag. For å avgjøre om endringene vi observerer er del av langsiktige klimatrender eller naturlige variasjoner, trenger vi sammenhengende måleserier over flere år. Langtids-målinger under sjøisen er avgjørende for å kunne forstå og forutsi framtidig utvikling av forholdene i Polhavet og hvilken innvirkning disse forholdene har på det globale klimasystemet, sier Hanne Sagen, prosjektkoordinator for HiAOOS ved Nansensenteret.
Den vellykkede operasjonen er resultat av en fremragende innsats til kapteinene Einar Overå og Geir-Martin Leinebø, mannskapet og vernepliktige om bord på KV Svalbard, samt et bredt internasjonalt forskningssamarbeid. Samarbeidet har gjort det mulig å gjennomføre langtids-observasjoner i et av verdens mest avsidesliggende og operasjonelt krevende havområder.
Les mer om rigg-systemet og samarbeidet rundt det på HiAOOS-prosjektets nettsider.
Nøkkelforskere: Hanne Sagen, Espen Storheim, Vår Dundas, Stein Sandven
