Data fra trær og isbreer skal kaste lys over klimavariasjoner i Stillehavsregionen

Nansensenteret har mottatt en prosjekttildeling gjennom det prestisjetunge «Marie Skłodowska-Curie Actions» mobilitetsprogrammet. Gjennom programmet inviteres unge forskere til å utvikle sin kompetanse ved opphold på andre forskningsinstitusjoner.   

I prosjektperioden vil Quentin Dalaiden fra Belgia være ansatt ved Nansensenteret for å forske på fortidens klima og dets betydning for fremtiden. Dalaiden kom i kontakt med Nansensenteret gjennom sin PhD- og postdoktorveileder, og ble særlig opptatt av forskningsarbeidet som utføres i Klimadynamikk og -prediksjonsgruppen. Forskningsleder Francois Counillon og Dalaiden kom i fellesskap frem til et forskningsspørsmål som de ønsket å løse. Gjennom tildelingen av «Marie Skłodowska-Curie Actions»-midler ble Prey4PDV-prosjektet etablert. Målet med prosjektet er å forstå hvordan prosesser i havet og i atmosfæren påvirker klimaet i Stillehavsområdet over lange tidsperioder ved hjelp av data som beskriver fortidens klima.

Prey4PDV står for «New paleo reanalysis for improved understanding of Pacific Decadal Variability». Pacific Decadal Variability (PDV) er definert som en naturlig svingning i temperaturen i Stillehavets havoverflate over flere tiår. Disse endringene påvirker klimaet regionalt, med effekter som flom og tørke på kontinentene rundt havet. PDV kan også påvirke klimaet globalt. Det er ikke helt klart hva som driver denne variabiliteten. Det finnes ikke data til å følge utviklingen av PDV over tilstrekkelig lange perioder frem til i dag, noe som gjør det vanskelig å forutsi fremtidige klimavariasjoner.

Gjennom Prey4PDV-prosjektet vil Dalaiden og kollegaer på Nansensenteret lage en 500-års klimareanalyse. De vil bruke NorESM, en avansert jordsystemmodell som Nansensenteret har vært med på å utvikle, for å simulere klimaet i de siste 500 årene. Det som gjør denne reanalysen spesiell, er bruken av såkalte paleo-data. Dette er gamle klimaopptegnelser fra naturen, som treringer, iskjerner og koraller. Disse dataene gir informasjon om hvordan vind, temperatur og havforhold har endret seg i løpet av de siste århundrene. Ved å inkludere disse dataene håper forskerne å få en bedre forståelse av hva som driver PDV, både med hensyn til havet og atmosfæren.

Prosjektet vil gi verdifull innsikt i samspillet mellom naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Dette vil hjelpe forskere til å produsere mer nøyaktige klimaprognoser, særlig for de kommende tiårene. I tillegg vil prosjektresultatene brukes til å kunne gi bedre forståelse av hvordan menneskeskapte klimaendringer har bidratt til spesifikke værhendelser som orkaner eller tørkeperioder.

Dalaiden forteller at han gleder seg til utveksling av kunnskap med nye kollegaer. Han sier videre at han alltid har ønsket å oppleve været og den vakre naturen i de skandinaviske landene, særlig fordi han foretrekker kjøligere klima fremfor varmt vær. I tillegg nevner han vektlegging av god balanse mellom arbeid og fritid i norsk arbeidsliv, noe som gjør Norge og Nansensenteret til et ideelt sted for han når han nå skal videreutvikle sin forskningsekspertise.

Nøkkelforskere: Quentin Dalaiden, François Counillon

Om Marie Skłodowska-Curie Actions-programmet

Europakommisjonen finansierer prosjekter for videreutdanning av forskere gjennom programmet «Marie Skłodowska-Curie Actions». En forsker som ønsker å få finansiering gjennom programmet må sende inn en søknad sammen med en vertsorganisasjon i utlandet, for eksempel et universitet eller forskningssenter. Programmet gjør det mulig å utføre forskningsaktiviteter i utlandet, tilegne seg ny kompetanse og utvikle karrieren sin.

Forskningsprosjektet Prey4PDV

I prosjektet «New paleo reanalysis for improved understanding of Pacific Decadal Variability» undersøkes de kritiske drivkreftene for variasjoner i havoverflatetemperaturen i Stillehavet over flere tiår. Målet er å lage den første paleoklimatiske reanalysen som tar hensyn til utvekslingen mellom atmosfæren og havet i Stillehavet gjennom de siste 500 årene. Les mer her.