Klimaendringer utgir risiko for nasjonalparker: Nytt verktøy gir naturforvaltere oversikt og handlingsrom

Nasjonalparker inneholder ofte særegne økosystemer som er sårbare for endringer i klimaet. Hvordan vil fremtidige endringer i klima påvirke fugleliv, vegetasjon langs stier eller tilgang til elver og vann? I tett samarbeid med nasjonalparkforvaltere i Finnmark er det nå utviklet et verktøy som kan gi konkrete svar på spørsmål om konsekvensene av forventete klimaendringer.

Verktøyet er tilpasset forholdene i den enkelte nasjonalpark og vil gi informasjon om forventede endringer og være en støtte for videre planlegging og drift av parkområdene. Gjennom å kombinere lokal kunnskap med klimamodellering, gir verktøyet en forskningsbasert og brukervennlig plattform for å identifisere sårbarhet og muligheter i møte med et varmere og mer ustabilt framtidig klima. På denne måten kan nasjonalparkforvalterne forberede seg på konsekvensene av varslede klimaendringer i nasjonalparkene våre.

Verktøyet er utviklet og tatt i bruk for to områder: Reisa nasjonalpark og Pasvik verneområde i Nord-Norge. De viser hvordan ulike klimautviklingsscenarier – basert på de mest ekstreme, gjennomsnittlige og minst dramatiske klimavarslene for de neste 75 årene – vil kunne påvirke utvalgte forvaltningsområder for hver av områdene, fra dyreliv og vegetasjon til besøksopplevelse, tilgjengelighet og infrastruktur.

Målet har vært å utvikle et praktisk verktøy som faktisk svarer på parkforvalternes kunnskapsbehov. Med deres kunnskap om hvilke økologiske kvaliteter som står på spill, og med bidrag fra Nansensenteret om fremtidig klimautvikling, har vi utviklet dette banebrytende produktet i fellesskap.

Nøkkelpersoner i forvaltningsmiljøene i Reisa og Pasvik har spilt en sentral rolle i utviklingsprosessen. Samarbeidet har resultert i et verktøy som ikke bare er forskningsbasert, men også godt forankret i praktisk natur-forvaltningsarbeid.

«Verktøyet gir oss et solid, visuelt grunnlag for å forstå klimaendringer i Reisa nasjonalpark, basert på vitenskapelige data. Det gjør det enklere å se forskjeller over tid, mellom ulike utslippsbaner og geografiske områder. En ekstra styrke er hvordan verktøyet løfter fram de klimadataene som er mest relevante for de ulike naturressursene» – sier Nina Storm, nasjonalparkforvalter for Reisa nasjonalpark. Statsforvalteren i Finnmark er oppdragsgiver og arbeidet for Reisa fikk støtte fra EC Interreg Aurora og prosjektet om tilpasninger til klimaendringer i arktiske verneområder (CLAP). Verktøyet brukes nå til samordning av arbeidet ved forskjellige avdelinger og områder hos statsforvalteren.

Dette prosjektet viser hvordan klimaforskere, økologer og nasjonalparkforvaltere kan samarbeide for å sikre en effektiv forvalting av verneområder i møte med et klima i endring.  Denne samarbeidsformen kan enkelt skaleres til nasjonale og internasjonale forvaltningsinitiativer. Planen videre er å forbedre brukergrensesnittet, og inkludere nye datakilder basert på tilbakemeldinger fra naturforvaltningen. Ambisjonen er klar: å bidra til en mer robust og kunnskapsbasert forvaltning av våre mest verdifulle naturområder. Vi er allerede i gang med utvikling av en tilsvarende tjeneste for andre geografiske områder i Norge. Interesserte kan kontakte prosjektleder Richard Davy ved Nansensenteret.

Nøkkelforsker: Richard Davy

Verktøyet for Reisa nasjonalpark

For Reisa nasjonalpark la naturforvalterne mest vekt på informasjon om framtidig fare for skogbrann, tilgjengelighet og bruk av elven om vinteren og sommeren, forekomst av atlantisk laks og fare for oversvømmelse ved stier og andre ferdselsårer. Verktøyet er i første rekke laget for parkforvaltningen. Det er åpent tilgjengelig, og publikum kan benytte seg av dette til å forstå hvordan klimaendringene former naturen vår.

Verktøyet for Pasvik verneområde

I Pasvik verneområde inngår prioriteringene framtidig fare for skogbrann, og tilgjengelighet og bruk av elven, vinter og sommer. I tillegg er informasjon om endringer i fuglelivet vektlagt, for å vise hvordan klimaendringer vil påvirke forekomsten av nye arter, endringer i trekkmønstre og tilgjengelighet til mat.