“Polhavet 2050” er Norges største forskningsprosjekt noensinne, og skal gi ny og nødvendig kunnskap om et havområde som er i dramatisk endring. Budsjettet på én milliard kroner ble lansert i dag av statsministeren, forsknings- og høyere utdanningsminister og næringsministeren.
Prosjektet samler 18 norske forskningsinstitusjoner i et landsdekkende konsortium. Nansensenteret spiller en sentral rolle i storsatsingen, både i prosjektledelsen og i kommende forskningsaktiviteter.
Polhavet vil trolig være isfritt om sommeren innen 2050. Dette får store konsekvenser for klima, økosystemer, geopolitikk og ressursforvaltning. Gjennom prosjektet “Polhavet 2050” skal det fremskaffes nødvendig kunnskap for en best mulig forvaltning av dette nye, åpne havområdet. Målet er at vi skal være i stand til å møte de globale utfordringene Arktis står overfor de neste tiårene, gjennom forskning og bærekraftig forvaltning i en region som er i rask endring. Flere av Nansensenteret forskningsområder vil være sentrale i gjennomføringen av “Polhavet 2050”.
– Dette er et helt nødvendig initiativ gitt de store klimatiske og geopolitiske endringene som Arktis står overfor, og vi er stolte over å bidra med vår verdensledende ekspertise innen klima, hav- og sjøismodellering, observasjonssystem i havet og fjernmåling, sier Tore Furevik, direktør ved Nansensenteret og nestleder i styret for «Polhavet 2050».
Prosjektet bygger videre på tidligere nasjonale satsinger som “GoNorth” og “Arven etter Nansen” og har bred politisk støtte. “Polhavet 2050” vil bidra til å styrke Norges posisjon som ledende kunnskapsleverandør i Arktis, og spille en sentral rolle opp mot det internasjonale polaråret 2032-2033. Bevilgningen synliggjør også ansvaret som norske myndigheter tar for å møte de store utfordringene i nordområdene – og hvor forskning, samarbeid og bærekraft står i sentrum.
