Lyd som verktøy ved kartlegging av forholdene i Polhavet?

I dag tok vi imot elever fra Amalie Skram videregående skole. Elevene tar faget Teknologi og Forskningslære og er svært interessert i havteknologi.

Nansensenterets forskning passer midt i blinken når elevene ønsker innsikt i lite kjente anvendelser av havteknologi. Seniorforsker Hanne Sagen, som leder Akustikk- og oseanografigruppen, forsker Astrid Stallemo og gjesteforsker Lora Van Uffelen (University of Rhodes Island, USA), ga elevene en innføring i hva gruppen gjør under forskningstokt til Polhavet.

Elevene fikk et lynkurs i hva lyd faktisk er, hvordan lyd forplanter seg i vann og hvorfor lyd er et viktig verktøy for måling av temperatur i det utilgjengelige Polhavet under isen. De fikk også høre litt om hvilke instrumenter som brukes til å sende ut og lytte til lydsignalene. Det er ikke bare er mennesker som sender ut lyd i havet! Elevene fikk også høre lyder fra jordskjelv og forskjellige lyder fra marine pattedyr som hvaler og delfiner, som høres svært forskjellige ut! Astrid fortalte om den såkalte UAK sommerskolen hun deltok på, ombord på kystvaktskipet KV Svalbard. Skipet tok studentene med til Polhavet, nord for Svalbard. Hanne introduserte elevene for et nytt EU-prosjekt som vi leder (HiAOOS), hvor forskerne vil bruke lyd under isen for å «hjelpe» flytende instrument-bøyer til å navigere gjennom bruk av det som kalles «akustisk posisjonering». Dette fungerer på samme måte som GPS gjør på land, ved hjelp av triangulering. I havet brukes imidlertid lydbølger i stedet for radiobølger.

Lora introduserte elevene for hvordan forskerne i etterkant håndterer store datamengder, innhentet fra havet over lange perioder.  Siden man ikke har tid til å lytte til alle disse opptakene, blir lyden omgjort til såkalte spektrogram. Dette er en visuell fremstilling av frekvenser som dukker opp i en lydfil, og de ulike frekvensene blir mye enklere å analysere enn en kompleks lydfil. Ved siden av selve forskningsarbeidet, er logistikk en viktig del av arbeidet når man tar i bruk havteknologi i Polhavet. Elevene fikk også høre om arbeidet som ligger bak innsamlingen av slike data: Planlegging, utsettelse og innhenting av instrument-rigger kan være svært krevende under arktiske forhold.

Elevene viste stor interesse for forskernes fortellinger, og satte også stor pris på å få se eksempler på hvilke instrumenter som brukes. De stilte også mange spørsmål til forskerne. Kurset de tar på Amalie Skram vgs er satt opp slik at elevene selv kommer til å bygge bøyer med sensorer, som kan måle temperatur, saltinnhold og lignende, og de  vil  lære alt om bruk, kalibrering, utsettelse og dataanalyser fra sensorer. I april vil bøyene bli satt ut, og elevene gleder seg til å komme i gang med prosjektet. Å høre om hvordan vi ved Nansensenteret tar i bruk ulike sensorer til forskning om forhold i havet var spennende, fortalte elevene. Forhåpentligvis har vi inspirert noen av disse til å se hvor spennende feltet havteknologi er!

Bilde 1: Lora og Astrid forklarer hvordan hydrofonen virker.

Bilde 2: Hanne viser hvordan vi sender lyd 2700 km over Polhavet for å måle temperatur.

Bilde 3: Lora viser frem forskjellige lyder og dens spektrogrammer.

HiAOOS-prosjektet

Polhavet er et spennende område for forskere. Ingen andre steder går klimaendringene raskere, og økt kunnskap er viktig for at vi skal kunne forstå konsekvensene av dette. For å få bedre informasjon om havet under isen skal nye teknologier utvikles i prosjektet «High Arctic Ocean Observation System». Les mer på prosjektnettsiden.