Forskere fra Nansensenteret, Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Bergen, Institute for Oceanology Polish Academy of Sciences og amerikanske forskere etablerer nå et undervanns-observasjonssystem som skal dekke sentrale deler av Polhavet. Systemet skal brukes til å gjennomføre bærekraftige langtidsobservasjoner av havet, under den arktiske sjøisen.
Gjennom EU-prosjektet HiAOOS og Office of Naval Research-prosjektet HiAATS gjennomføres nå et seks ukers forskningstokt med Kystvaktens isbryter KV Svalbard.
Observasjonssystemet består av dypvannsrigger som settes ut på fire forskjellige lokaliteter, de to første er plassert i internasjonalt farvann øst i Polhavet. Hver rigg er utstyrt med et 1500 kg tungt anker, og holdes oppe i vannsøylen ved hjelp av kraftige oppdriftselement. Ankeret og oppdriftselementet holder en fire kilometer lang wire loddrett i vannsøylen. Rundt 40 instrumenter er festet langs wiren. Hver utsetting er en omfattende operasjon som kan ta opptil tre døgn.
Instrumentene som settes ut måler istykkelse, temperatur, saltinnhold og strøm på ulike dyp under isen. Videre måles variasjoner i bunntrykket på fire kilometers dyp. Dette er viktige målinger til bruk i studier av havtilstanden i Arktis. Riggene er utstyrt med akustiske kilder og hydrofoner på ulike dybder, som kan motta akustiske signaler til bruk i målinger av temperatur og i studier av jordskjelv. Lydopptakene kan også brukes til å undersøke hvilke marine pattedyr som finnes i de ulike områdene i Polhavet.
Det er viktig å etablere og opprettholde observasjonssystemer i Polhavet i årene framover, slik at vi ved hjelp av innhentede data kan forstå hvordan klimaet endrer seg i havet under isen.
En viktig del av observasjonsdataene er målinger av hvor fort lydsignaler går mellom riggene. Tre av riggene er utstyrt med lavfrekvente lydkilder som sender ut lydsignaler på bestemte tidspunkt og disse fanges opp med akustiske mottakere på riggene. Riggene er nøyaktig posisjonert, og bevegelser i riggen måles nøye for å beregne nøyaktig avstand mellom lydkilde og mottakere. Det benyttes avanserte akustiske modeller for å finne hvilke baner lydsignalet følger gjennom vannmassene fra sender til mottaker. Når lydfarten er målt kan dataene omsettes til temperatur for de ulike vannlagene, som kaldt polarvann og varmere atlantisk vannlag. Riggene skal stå i Polhavet frem til 2026, da de blir hentet opp. Når forskerne får fatt i instrumentene blir disse tømt for data og arbeidet med å trekke ut viktig informasjon om havet under isen starter.
Tre rigger som har stått ute i tre år nord for Svalbard, har blitt hentet opp på toktet. Disse har vært plassert i et område hvor relativt varmt og næringsrikt vann strømmer inn i Arktis. En av riggene var utstyrt med hydrofon, og dataene viser et mangfold av lyder fra marine pattedyr og fisk. De akustiske dataene vil bli analysert videre av forskere ved Nansensenteret og University of Bath, England. Studenter knyttet til prosjektet Useful Arctic Knowledge deltok også på toktet og vil bruke de innhentede dataene i sine studier.
Under toktet ble det observerte tre isbjørner i østre del av Nansenbassenget. Disse var i god form, og den ene bjørnen oppholdt seg lenge i nærheten av båten, til stor glede for forskere og besetning på KV Svalbard.
Nøkkelforskere: Hanne Sagen, Espen Storheim, Astrid Stallemo
