{"id":4271,"date":"2023-10-10T13:32:56","date_gmt":"2023-10-10T11:32:56","guid":{"rendered":"https:\/\/nersc.no\/?p=4271"},"modified":"2024-03-15T09:57:06","modified_gmt":"2024-03-15T08:57:06","slug":"fokus-pa-arktis-og-bruk-av-klimamodeller","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nersc.no\/en\/features\/fokus-pa-arktis-og-bruk-av-klimamodeller\/","title":{"rendered":"Fokus p\u00e5 Arktis og bruk av klimamodeller"},"content":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″ css=”.vc_custom_1693479579188{background-color: #ffffff !important;}”]

<\/div>

Fokus p\u00e5 Arktis og bruk av klimamodeller - Vi ser p\u00e5 utfordringer og l\u00f8sninger gjennom tverrfaglig samarbeid<\/h1><\/div>[vc_column_text]For noen dager siden m\u00f8ttes forskere fra syv ulike forskningsinstitusjoner p\u00e5 Nansensenteret. Temaet var diskusjoner og utveksling av \u00a0kunnskap om hvordan klimamodeller simulerer utviklingen av klimatiske forhold i Arktis.\u00a0 <\/strong><\/p>\n

Arktis er en av regionene i verden som blir sterkest p\u00e5virket av klimaendringene. Sj\u00f8isen endrer seg og isdekket minker. Samtidig blir atmosf\u00e6ren\u00a0 varmere og permafrosten p\u00e5 land smelter. Oppvarmingen av den arktiske atmosf\u00e6ren skjer mye raskere enn den globale oppvarmingen for \u00f8vrig, og i fremtiden antas temperaturen i Polhavet \u00e5 \u00f8ke raskere enn i andre verdenshav.<\/p>\n

Endringene er allerede merkbare i \u00a0samfunn i n\u00e6rliggende regioner, som p\u00e5 Svalbard. Skipsnavigasjon i polare havomr\u00e5der blir ogs\u00e5 p\u00e5virket. P\u00e5 globalt niv\u00e5 har oppvarmingen av havet og atmosf\u00e6ren i Arktis ogs\u00e5 innvirkning p\u00e5 v\u00e6r og klima i andre verdensdeler.<\/p>\n

Bruk av globale klimamodeller er n\u00f8dvendig for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan klimaet vil endre seg i fremtiden. Modellsimulering av forhold i Polhavet er komplisert, og de ulike klimamodellene som n\u00e5 brukes til \u00e5 beregne fremtidige klimaendringer gir ulike projeksjoner \u2013 dvs bilder av hvordan klimaet antas \u00e5 utvikle seg.<\/p>\n

Det internasjonale forskersamfunnet pr\u00f8ver \u00e5 utvikle mest mulig presise klimaprosjeksjoner, blant annet \u00a0gjennom \u00e5 sammenligne et stort antall klimamodeller. Mye av dette arbeidet foreg\u00e5r gjennom prosjektet CMIP6. Prosjektets m\u00e5l er \u00e5 utvikle et mer solid \u00a0grunnlag for vurderinger av fremtidig klima og forhandlinger om klimaavtaler. Resultatene fra prosjektet, bidrar til blant annet klimarapportene som produseres av FNs klimapanel.<\/p>\n

Gjennom m\u00f8tet delte forskerne, som alle er involvert i de s\u00e5kalte CMIP6-modeller i Arktis, sine erfaringer og problemstillinger. Denne typen kunnskapsdeling kan bidra til \u00e5 gi et mer helhetlig bilde av hvordan klimamodeller simulerer forholdene i Arktis (endringer i hav, sj\u00f8is, og atmosf\u00e6re). M\u00f8tet viste ogs\u00e5 mulige metoder for \u00e5 utvikle mer presise klimaprojeksjoner for de neste ti\u00e5rene og frem mot slutten av \u00e5rhundret.<\/p>\n

Funnene fra m\u00f8tet forventes ogs\u00e5 \u00e5 bli benyttet i et videre forskningssamarbeid om klimamodeller i Arktis, som planlegges \u00e5 bli presentert i en samarbeidsartikkel.[\/vc_column_text][\/vc_column][vc_column width=”1\/3″ css=”.vc_custom_1695033709348{padding-right: 0px !important;}”]

<\/div>
\n

Hva er CMIP6?<\/h1>\n

CMIP6 er fase 6 i \u00abCoupled Model Intercomparison Project\u201d. Dette er et internasjonalt samarbeid organisert av World Climate Research Programme.<\/p>\n

Les mer her:<\/p>

\"Pil<\/a><\/p><\/div>

\n

Tilleggsinformasjon om m\u00f8tet<\/h1>\n

M\u00f8tet ble finansiert av et samarbeidsprosjekt mellom Nansensenteret og Danish Meteorological Institute<\/a> (DMI). Prosjektet ledes av DMI og st\u00f8ttes av \u2018Danish Agency for Education and Research\u00a0(UFM grant supporting Arctic Research)\u2019.<\/p>\n

M\u00f8tet ble organisert av Marion Devilliers (DMI) og Helene R. Langehaug (Nansensenteret).<\/p><\/div>[\/vc_column][\/vc_row]<\/p>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

[vc_row][vc_column width=”2\/3″ css=”.vc_custom_1693479579188{background-color: #ffffff !important;}”][vc_column_text]For noen dager siden m\u00f8ttes forskere fra syv ulike forskningsinstitusjoner p\u00e5 Nansensenteret. Temaet var diskusjoner og utveksling av \u00a0kunnskap om hvordan klimamodeller simulerer utviklingen av klimatiske forhold i Arktis.\u00a0 Arktis er en av regionene i verden som blir sterkest p\u00e5virket av klimaendringene. Sj\u00f8isen endrer seg og isdekket minker. Samtidig blir atmosf\u00e6ren\u00a0 […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":3127,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","footnotes":""},"categories":[80],"tags":[],"class_list":["post-4271","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-features"],"acf":[],"publishpress_future_action":{"enabled":false,"date":"2026-05-14 20:45:21","action":"change-status","newStatus":"draft","terms":[],"taxonomy":"category","extraData":[]},"publishpress_future_workflow_manual_trigger":{"enabledWorkflows":[]},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4271","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4271"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4271\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6338,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4271\/revisions\/6338"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3127"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4271"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4271"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nersc.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4271"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}